Ja det var jo en fin inngang til påskeuka, tenker du kanskje..

Hun burde vel kanskje heller skrevet om hva påskeegget skal inneholde eller hvordan vi kan forbrenne ekstra med kalorier i akebakken ved å tilby seg som “skiheis” for de små. Like vel slår jeg meg til ro med at det finnes nok av aktive påsketips, og lure tvister på påske-godtet andre steder. Som for eksempel Roede-kursleder og Roede-blogger Charlotte Hagen sin “Påskemagi” eller Roede Livsstilscoach og Fagkonsulent Unni Coldevin sine “Tips for en aktiv påske”.

Derfor tar jeg meg den friheten av å skrive om noe helt annet. Ja, noe som jeg selv aller først ble litt provosert av. Men som har ligget og lurt litt i bakhodet og som nå faktisk kanskje gir mer mening. Rett og slett det å tenke litt mer negativt 🙂 Eller kanskje ” 🙁 ” ?

Positiv Psykologi

Da jeg studerte psykologi ved Universitetet i Tromsø for (litt for) mange år siden, falt jeg for faget “Positiv Psykologi”. Mye av kunnskapen min rundt dette har siden den tid svunnet hen. Like vel tror jeg at essensen den gang flettet seg finurlig inn der oppe i nervebanene og har i ettertid holdt seg noen lunde vedlike og kanskje spiret og grodd her og der. Positive tanker, positiv visualisering, livet er herlig, jeg klarer alt, hver dag er en gave, YOU CAN DO IT! … Osv.. Med fare for at disse likner mer på inspirerende visdomsord som gjerne florerer på bilder av soloppganger, strekke-armene-i-været-på-fjelltopp eller andre slike bilder du finner på Facebook eller Instagram, så tror jeg dere skjønner greia.

Hva tenker du om slike bilder? Kan det også virke mot sin hensikt i blant?

Så kom det plutselig opp en artikkel i newsfeeden min på Facebook. Eller om jeg kom over den på sol.no, like vel – den gjorde meg nysgjerrig! Og litt sint.. Skal det være feil å være positiv også nå?

Den sier du gjerne kan tenke mer negativt.

Jeg klikket meg inn, og etterhvert som jeg leste så skjønte jeg mer av hva det var snakk om. Og jeg måtte si meg enig i flere ting. Det er blitt en norm å være positiv. Og jeg tenkte videre på hvordan livet og hverdagen fremstilles i sosiale medier – hvor det er glede, smil og #lykke all around.

Hva gjør det med oss å hele tiden skulle strebe etter at det bare skal være tipp topp tommel opp og glad-stemning? Hva skjer om vi ikke også rommer det som kan være vondt og ubehagelig? Og hva skjer om det kommer slike perioder like vel? For det gjør det…

Er det rett og slett blitt feil å ikke skulle ha det helt bra hele tiden?

For å snevre det mer inn, i tråd med at det faktisk er Roede-blogger jeg er i denne kanalen, så er det mange som tenker det er feil når det kommer tøffe perioder. Når det kommer perioder hvor de ikke klarer å trene like mye som de hadde sett for seg. Dager de ligger langt over eller under kaloriene de skulle hatt. Eller at de verdifulle kosemerkene plutselig ble mange tripplet etter at du først egentlig bare skulle ha det ene glasset med vin.. Mange tenker at kurset og kursmøtene er kun for de gode periodene. Og gruer seg for å komme om det ikke har gått så bra, av forskjellige grunner.. Jeg har full forståelse for det, av mange grunner, men må det være slik? Om vi zoomer litt ut; er livet kun for de gode periodene?

Selv om vi fôres med glansbilder av andres hverdagsliv og festligheter på diverse arenaer, og leser om andres suksesshistorier og gode resultater, så kan det kanskje være noe i det å gi det negative litt mer anerkjennelse. Ikke nødvendigvis at vi skal være negative til alt og alle, men at vi ikke være redd for det negative. Og i alle fall ikke tenke at det er noe feil når vi har en dårlig dag. Kan ikke det ikke være rom for det og?

Kanskje det å stå litt i regnet gjør at sola kjennes enda bedre ut etterpå?

Jeg kjenner noen skikkelige “gladfjes” – og det betyr ikke at det er noe galt i det heller. Langt ifra. Like vel så tenker jeg at det er mange som ikke er slik, og som kanskje hadde hatt godt av å ikke skulle stresse med å måtte være så inderlig positive hele tiden. Som alltid må tvinge frem at “Jo det går bra med meg!”, når noen spør – bare fordi det er det som er forventet. På den måten vil kanskje de dårlige dagene ikke være fullt så dårlige, om det å ha en dårlig dag ikke i seg selv er så ekstremt dårlig. (Bare sånn for å gjøre det litt mer komplisert…)

Life happens!

Så; som jeg sier på kurs: “Life happens!”. Det går opp, det går ned, og hit og dit. Det er ikke noe som er mer riktig enn det andre, er det vel egentlig? Og selv om jeg så absolutt ønsker å fortsette å hovedsakelig tenke positivt, vet jeg også at det å ikke være redd for å “tenke negativt” kan gagne meg på mange måter.

Det handler om å forberede seg også – og ha verktøyene klare, om noe skulle skje. I tillegg virker de gode dagene kanskje ekstra gode når det røyner litt på innimellom. Med måte, selvfølgelig!

Med ønske om en *sett inn passelig adjektiv* påske!

Susanne



Legg gjerne igjen en kommentar: