Det er blitt vår i både månedsforstand og værtype. Sola skinner, og selv om grusen på asfalten kan gjøre det vel så glatt som den blankeste is, så er det ett eller annet med de få, bare asfaltflekkene som kan skimtes gjennom singelen, som gjør at jeg får lyst til å komme meg mer ut og bevege meg.

I tillegg er det på særdeles høy tid at denne mammakroppen får på plass kondisen igjen! Jeg som alltid har vært glad i få opp pulsen, har lenge kun hatt trappene opp til 5. etasje å bryne meg på. Eller – jeg har hatt tonnevis av andre muligheter, men har rett og slett ikke giddi (rett skal være rett).

I og med at vinterdvalen min er i ferd med å slippe taket har jeg fått det for meg at jeg ønsker å bli glad i løping. For det har jeg nemlig alltid syntes har vært dønn kjedelig! Det jeg har klart å komme overens med er korte økter med intervalltrening på tredemølle. For da vet jeg at jeg kan komme raskt ut av økten, i stedet for å måtte ta turen heeeelt tilbake fra dit jeg var kommet (akkurat som om det ville vært lange biten).

En annen sak er at jeg aller helst liker å trene sammen med andre. Gruppetimer med Zumba, eller annet er herlig, da dansen alltid har vært en favoritt for meg. (I motsetning til min herlige kursleder- og Roedebloggkollega Charlotte Hagen) I tillegg til at de andre rundt meg gir meg ekstra energi. Men løping i gruppe ville bare vært en påminnelse av gymtimene fra barneskolen, da vi gjerne skulle løpe rundt og rundt for å varme opp – og jeg rakk vel kanskje to runder i salen på samme tid som de andre rakk 10 (kjentes i alle fall slik ut).

Omtrent som hun bak der, følte jeg meg da alle andre spradet forbi i gymsalen…

Like vel var det noe med den lille misunnelsen jeg alltid har hatt for dem som er glade i å løpe ute. Og artikkelen om at “Alle Kan Løpe”, av fagkonsulent Karoline Steensbuch Lied, var også en liten pusher her. Det er noe med den enkle formen for trening; bare ta på seg skoa, liksom og komme seg ut. Og jeg tror vi mennesker eeeegentlig har en slags forkjærlighet for den type aktivitet, da vi “i gamledager” (som da vi levde i skog og mark og prydet våre vegger med hulemalerier) nok løp mye mer enn det vi gjør den dag i dag. Vi skulle jo både fange mat, og unngå å bli mat. Til tross for at denne forkjærligheten nok ligger godt skjult inn i ett eller annet inntørket DNA akkurat nå – i alle fall i min kropp:)

Så; jeg har altså gått til anskaffelse av løpesko fra Löplabbet, trådløst fancy headset for trening og en fargeglad løpesekk, for å også kunne kombinere reisen til og fra jobb med litt fysisk aktivitet. I tillegg oppdaget jeg en app (Aaptiv), med løpeprogram og mye mer. Da fikk jeg en personlig trener på øret også!

Utstyret skulle i alle fall ikke være en stopper for dette prosjektet!

Virkelig fornøyd med disse, assa…! Löplabbet kan sakene sine.

Datoen for da første løpetur skulle gjennomføres ble satt, etter nøye gjennomgang av værvarselet. Det måtte være sol! (Hadde jeg overbevist meg selv om.) Og på tross av overtid på jobb og en sulten mann som ventet på middag, klarte jeg faktisk å gjennomføre en halvtime på akkurat den dagen. Jeg fikk til og med konfetti på skjermen etter den gjennomførte treningsøkten på appen – yey!

Rett etterpå orket jeg ikke tanken på enda en økt. Men jammen meg begynte det ikke å prikke litt i leggmusklene etter et par dager igjen – og andre program rundt Marienlyst var født.

Nå, enda et par dager senere har jeg med meg løpesekken på jobb og er klar for et program på vei hjem. (Det skal jo sies at det er sol i dag og – så hvem vet når det blir lengre tider med dårligere vær….) Like vel er det artig å se at det ikke er fullt så ille som det jeg alltid har trodd. Spesielt ikke når skoene er fantastiske å ha på, og det er en som driver meg avgårde på øret. Jeg vil forresten nevne det at jeg forholder meg til begynnerprogrammene, og kjenner hjertet godt i halsen for det om. Så jeg er langt ifra en mester på dette, ennå…

Vi skal til Kreta i mai (og skoa skal med), og innen den tid kommer skal jeg ha fått til MINST 10 økter. Så får vi se, da… Om jeg etterhvert får kontakt med det som kalles “runners high”. Er det en myte? Eller finnes det faktisk??

Fortell gjerne om du har opplevd denne tilstanden. For jeg er fremdeles høyst skeptisk..

Skulle du også være interessert i å bli en bedre jogger/løper, har vi forresten et veldig fint joggeprogram her. Sjekk det gjerne ut! Der får du også tips om løpeteknikk og annet.

Vi har en fin runde på ca 15-30 minutter ved Roede-kontoret (alt etter tempoet). Skal innrømme at slike omgivelser gir litt mer enn en sliten vegg inne på treningssenteret.

En løpende (les: rolig joggende med gåpauser) hilsen

fra Susanne 🙂



Legg gjerne igjen en kommentar: